Det 3. utviklingstrinn – 12 – 18 år.
Det 3. utviklingstrinnet innledes med inngangen til puberteten og vi kan se på ungdomstiden som dannelsen av den voksne ut fra barnet. De drastiske ytre og indre forandringene ungdom gjennomgår i disse årene er så omfattende at den unge voksne, slik hun/ han fremstår i
femtensekstenårsalderen, på mange måter er som et nytt menneske.
Montessori forteller oss at hele ungdommens liv skulle være organisert på en slik måte at det gir muligheten for, når tiden kommer, å gjøre en triumferende entré inn i det sosiale livet. Ikke nølende, isolert eller ydmyket – men med hodet høyt hevet og sikker på seg selv.
Ungdoms indre behov er å være et nyttig og respektert medlem av samfunnet. Ungdommens læringsmiljø må forberedes for å møte dette. Dette er essensielt for å kunne gjøre det mulig for ungdommen å komme styrket ut av pubertetens påkjenninger. Kjennskap til ungdoms
karakteristika – fysisk, fysiologisk og psykologisk – skaper grunnlaget for organiseringen av en montessoriungdomsskole.
Det 3. utviklingstrinnet sammenlignes ofte med det 1. utviklingstrinnet i montessoripedagogikken, aldersgruppen 0-6 år. Begge fasene preges av store fysiske og mentale forandringer. I småbarnstiden bruker barnet kreftene sine til å skape seg selv som individ, mens ungdom bruker kreftene sine på å gjenskape seg selv som medlem av det sosiale samfunnet. Ungdommen ses på som en nyfødt deltaker i det voksne samfunnet. Maria Montessori
karakteriserer dette slik i boken From Childhood to Adolescence: “ ... mennesket som ennå ikke eksisterer, men som allerede er født” (side 64) og “ ... det sosiale mennesket som er dannet, men ennå ikke er fullt utviklet” (side 101).
femtensekstenårsalderen, på mange måter er som et nytt menneske.
Montessori forteller oss at hele ungdommens liv skulle være organisert på en slik måte at det gir muligheten for, når tiden kommer, å gjøre en triumferende entré inn i det sosiale livet. Ikke nølende, isolert eller ydmyket – men med hodet høyt hevet og sikker på seg selv.
Ungdoms indre behov er å være et nyttig og respektert medlem av samfunnet. Ungdommens læringsmiljø må forberedes for å møte dette. Dette er essensielt for å kunne gjøre det mulig for ungdommen å komme styrket ut av pubertetens påkjenninger. Kjennskap til ungdoms
karakteristika – fysisk, fysiologisk og psykologisk – skaper grunnlaget for organiseringen av en montessoriungdomsskole.
Det 3. utviklingstrinnet sammenlignes ofte med det 1. utviklingstrinnet i montessoripedagogikken, aldersgruppen 0-6 år. Begge fasene preges av store fysiske og mentale forandringer. I småbarnstiden bruker barnet kreftene sine til å skape seg selv som individ, mens ungdom bruker kreftene sine på å gjenskape seg selv som medlem av det sosiale samfunnet. Ungdommen ses på som en nyfødt deltaker i det voksne samfunnet. Maria Montessori
karakteriserer dette slik i boken From Childhood to Adolescence: “ ... mennesket som ennå ikke eksisterer, men som allerede er født” (side 64) og “ ... det sosiale mennesket som er dannet, men ennå ikke er fullt utviklet” (side 101).
Tilhørighet, fellesskap og selvstendighet
Montessori benytter også begrepet “Pedagogy of Place” – tilhørighetens eller stedets pedagogikk – om det forberedte miljøet for denne aldersgruppen. Tilhørigheten til det nære samfunnet, nabolaget, nærmiljøet og lokalsamfunnet, og menneskene i det, spiller en vesentlig
rolle både for ungdommenes sosiale utforskning og for læringsprosessene de skal igjennom.
Ungdom er i stand til å ta del i det produktive arbeidet den voksne befolkningen utfører og i organiseringen av samfunnet, men ikke i noen spesifikk yrkesmessig retning. Det å arbeide betyr generelt å tre i kontakt med livet og det menneskeskapte samfunnet.
“Mennesket er her for å arbeide, og hans arbeid er ikke for hans eget beste, men for den store konstruksjonen som vi kan kalle sivilisasjonen, og det har forandret jorden fra hva den var til hva den er, og bygger opp den sosiale konstruksjonen som er sivilisasjonen i dag.” (Maria Montessori, XXIVth International Course in London, 1939.)
Ungdommene skal lære gjennom sine egne erfaringer og lærerens viktigste oppgave i dette
arbeidet er å gi ungdommene en fryktløs tilnærming til læring. Det er viktigere at de prøver
seg på ulike tilnærmingsmåter enn at de lar være å gjøre oppgaven av frykt for å gjøre feil.
For ungdom er prosessene knyttet til læring det viktigste. Voksne strever ofte mot mål
og målbare resultater. I skolen er det lett å se at de voksnes måte å måle resultater på kan få
overtaket og at ungdommens prosess med kunnskapsinnhenting byttes ut mot det målbare
resultatet. Derfor er det alltid en fare for de voksnes behov for “teach to the test” når det
kommer til ulike prøveformer, og det kan være lett å tenke at dette for den enkelte lærer også
kan oppfattes som en test på egen dugelighet, vel så mye som det er en kartlegging av hva
ungdommene kan på visse områder. Læreren må ha et bevisst forhold til dette.
Lærerens viktigste oppgave er å hjelpe hver enkelt ungdom på veien mot selvstendighet!
rolle både for ungdommenes sosiale utforskning og for læringsprosessene de skal igjennom.
Ungdom er i stand til å ta del i det produktive arbeidet den voksne befolkningen utfører og i organiseringen av samfunnet, men ikke i noen spesifikk yrkesmessig retning. Det å arbeide betyr generelt å tre i kontakt med livet og det menneskeskapte samfunnet.
“Mennesket er her for å arbeide, og hans arbeid er ikke for hans eget beste, men for den store konstruksjonen som vi kan kalle sivilisasjonen, og det har forandret jorden fra hva den var til hva den er, og bygger opp den sosiale konstruksjonen som er sivilisasjonen i dag.” (Maria Montessori, XXIVth International Course in London, 1939.)
Ungdommene skal lære gjennom sine egne erfaringer og lærerens viktigste oppgave i dette
arbeidet er å gi ungdommene en fryktløs tilnærming til læring. Det er viktigere at de prøver
seg på ulike tilnærmingsmåter enn at de lar være å gjøre oppgaven av frykt for å gjøre feil.
For ungdom er prosessene knyttet til læring det viktigste. Voksne strever ofte mot mål
og målbare resultater. I skolen er det lett å se at de voksnes måte å måle resultater på kan få
overtaket og at ungdommens prosess med kunnskapsinnhenting byttes ut mot det målbare
resultatet. Derfor er det alltid en fare for de voksnes behov for “teach to the test” når det
kommer til ulike prøveformer, og det kan være lett å tenke at dette for den enkelte lærer også
kan oppfattes som en test på egen dugelighet, vel så mye som det er en kartlegging av hva
ungdommene kan på visse områder. Læreren må ha et bevisst forhold til dette.
Lærerens viktigste oppgave er å hjelpe hver enkelt ungdom på veien mot selvstendighet!
Elevens valgfrihet er lærerens ansvar
Valgfrihet er en av de viktigste faktorene for å opparbeide tillit, engasjement og forpliktelse hos mennesker. Valgfrihet er definert som friheten til å velge arbeid, ikke velge bort arbeid.
Ungdom er spesielt sensitive i forhold til å kunne ta frie valg, men det betyr ikke at de skal kunne gjøre bare det de selv vil.
“... for at individets handlinger på samme tid kan være fruktbare og frie, så må de finne sted innenfor en gitt ramme og følge visse regler som gir den nødvendige veiledningen. Reglene og
grensene må følges av alle i institusjonen.” (ibid, s.74)
I montessoriungdomsskolen er det viktig at lærerne legger til rette for at ungdommen tilbys det de oppfatter som seriøst, meningsfullt arbeid for at de skal kunne ta frie valg som igjen leder til produktivitet. Det er også viktig at dette arbeidet peker mot fremtidig reelt, voksent arbeid, arbeid som er viktig i en samfunnskontekst.
Ungdom er spesielt sensitive i forhold til å kunne ta frie valg, men det betyr ikke at de skal kunne gjøre bare det de selv vil.
“... for at individets handlinger på samme tid kan være fruktbare og frie, så må de finne sted innenfor en gitt ramme og følge visse regler som gir den nødvendige veiledningen. Reglene og
grensene må følges av alle i institusjonen.” (ibid, s.74)
I montessoriungdomsskolen er det viktig at lærerne legger til rette for at ungdommen tilbys det de oppfatter som seriøst, meningsfullt arbeid for at de skal kunne ta frie valg som igjen leder til produktivitet. Det er også viktig at dette arbeidet peker mot fremtidig reelt, voksent arbeid, arbeid som er viktig i en samfunnskontekst.
Karakteristikkene
Vi planlegger og gjennomfører undervisningen til å støtte opp under karakteristikkene ungdommen viser i det 3. utviklingstrinnet:
Undervisningen gis i små, aldersblandede grupper dannet på bakgrunn av elevenes behov, faglige nivå og gruppedynamikk. Vi streber etter å utfordre elevene til å hele tiden befinne seg på kanten av hva de opplever at de klarer; de skal utfordre seg selv, sikker på at dersom de feiler og «faller» er det en trygg voksen der til å ta de imot.
Hvordan er livet på en friskole?
Skoleåret 2019/2020 flytter vi inn i flunkende nye lokaler på Sundland. Et knøttlite steinkast fra den «gamle» skolebygningen vår, får ungdomsskolen nye, tilpassede lokaler designet med Montessoripedagogikken til grunn.
Hovedklasserommet er et stort, lyst og luftig klasserom på ca 120 kvadratmeter. I tillegg har vi skolekjøkken, naturfagslab, kunst- og håndverksrom, samt flere små grupperom hvor elevene kan trekke seg tilbake, eller gjennomføre gruppearbeid.
Lærernes arbeidsrom er vegg i vegg med hovedklasserommet, slik at elevene også kan nå lærerne i kontortiden.
Alle elever på Norlights Montessoriskole Drammen fra 8. til 10. trinn har egen laptop til bruk på skolen. Denne kan også tas med hjem, dersom det er signert en brukeravtale med hjemmet og skolen. Vi benytter Google Classroom til å kommunisere med elever utenom
skoletid, samt til å dele oppgaver og noe teori.
Vi er i all hovedsak en leksefri skole. Dette betyr at lærerne ikke tildeler elevene lekser, slik man ofte er vant med fra offentlig skole. Elevene har selv stort ansvar for arbeidsdagen sin, og dersom man lærer seg å strukturere arbeidsdagen sin, vil elevene ofte finne at det ikke er
behov for å ta med seg skolearbeidet hjem.
Som friskole i Norge følger vi Læreplan for Montessoriskolen, som er godkjent av Udir på lik linje som den offentlige læreplanen. Våre elever gjennomfører sentralt gitt skriftlig eksamen, og muntlig eksamen i 10. trinn, slik alle 10. trinns elever i Norge gjør.
Våre elever får samme tilbud til rådgivning mtp overgang til videregående opplæring som elever i den offentlige skole, og deltar på arrangementer i regi av Fylkeskommunen (som åpen dag på vgs, og praksisdager på vgs) for å sikre at elevene kan søke til videregående opplæring på et opplyst og stødig grunnlag.
Hovedklasserommet er et stort, lyst og luftig klasserom på ca 120 kvadratmeter. I tillegg har vi skolekjøkken, naturfagslab, kunst- og håndverksrom, samt flere små grupperom hvor elevene kan trekke seg tilbake, eller gjennomføre gruppearbeid.
Lærernes arbeidsrom er vegg i vegg med hovedklasserommet, slik at elevene også kan nå lærerne i kontortiden.
Alle elever på Norlights Montessoriskole Drammen fra 8. til 10. trinn har egen laptop til bruk på skolen. Denne kan også tas med hjem, dersom det er signert en brukeravtale med hjemmet og skolen. Vi benytter Google Classroom til å kommunisere med elever utenom
skoletid, samt til å dele oppgaver og noe teori.
Vi er i all hovedsak en leksefri skole. Dette betyr at lærerne ikke tildeler elevene lekser, slik man ofte er vant med fra offentlig skole. Elevene har selv stort ansvar for arbeidsdagen sin, og dersom man lærer seg å strukturere arbeidsdagen sin, vil elevene ofte finne at det ikke er
behov for å ta med seg skolearbeidet hjem.
Som friskole i Norge følger vi Læreplan for Montessoriskolen, som er godkjent av Udir på lik linje som den offentlige læreplanen. Våre elever gjennomfører sentralt gitt skriftlig eksamen, og muntlig eksamen i 10. trinn, slik alle 10. trinns elever i Norge gjør.
Våre elever får samme tilbud til rådgivning mtp overgang til videregående opplæring som elever i den offentlige skole, og deltar på arrangementer i regi av Fylkeskommunen (som åpen dag på vgs, og praksisdager på vgs) for å sikre at elevene kan søke til videregående opplæring på et opplyst og stødig grunnlag.
Timeplanen for skoleåret 2019/2020 ser slik ut:
I tillegg har elevene kroppsøving en dag i uka.
